Sakshaug – Berg

Første gang Sakshaug-grenda omtales i skriftlige kilder er i Snorre.
I Håkon den godes saga (konge 933 til 960) finnes fortellingen om hunden Saur som ble konge i Øynafylket og Sparbyggjafylket. Det ble satt et opp høgsete for Saur, og han satt på haug som andre konger. Gården fikk navnet Saurshaug. Dette var det opprinnelige navnet til Sakshaug.

Sakshaug-Berg var i seinmellomalderen bispegods, og ble etter reformasjonen krongods. I overgangen mellom 1600 og 1700 var gården periodevis øde. I en beskrivelse fra 1723 fremgår at buskapen var 8 storfe, 2 hester og 10 sauer. Forøvrig beskrives gården slik:”Ligger dels i nord, og dels i sør; grøn og maadelig til korn. Skarp og myret eng; meget tungvunden.”

I en notis fra futedømmet i 1709 beskrives problemer knyttet til at jordegods er i ”en slet tilstand” og at Aassiderne er ”bleven meere forarmede”.
Notisen oppsummerer blant annet følgende;””en viider ingen raad eller middel til dessen forbædring, førend Gud i naade velsigner landet med fredelige og frugtbarligere tider.”

Tidligere stod de to Bergs-gårdene side om side noe lenger oppe i bakkene enn der gårdstunet er i dag. Gården ble flyttet ned til dagens gårdstomt rundt 1850. Vi tror trønderlåna ble bygd i 1847. Låven og fjøset ble bygd i 1913.

I 1932 kjøpte Maren og Marius Værdal gården (Per Magnus sine besteforeldre). Fra 1930-tallet frem til 60-tallet var det 6-7 melkekyr, noe slaktegris, litt sau og  2 hester. I 1963 ble hestene erstattet med den første traktoren. Dette var en BM 10. I 1963 ble også fjøset utbygd.

I 1972 overtok Johannes Værdal (Per Magnus sin far) gården etter sine foreldre. Nå ble besetningen utvidet til ca. 20 melkekyr. Det ble bygd nytt grisehus for slaktgris i 1975. I 1978 giftet Johannes seg med Kirsten Indgjerd.

Lise og Per Magnus flyttet hjem til Inderøya og tok over gården i 2006.

I dag driver vi med melk og kjøttproduksjon. Det produseres 330 tonn melk.I tillegg er det ca. 50 charolais på gården.