Historien om trønderlåna som ble HUSFRUA.
I 1866 kom et ungt, nygift par flyttende til gården Litl-Gran på Inderøya. Det var Jonetta Kristiansdatter Oxaal (1833 – 1899) og Gabriel Johannesen Ulstad (1837-1919). Dette var Per Magnus sine tipptippoldeforeldre. I skjøte fra 1866 kan en lese at som en del av gårdhandelen fulgte også med en andel i Sakshaug kirke. I Jonetta og Gabriel si tid ble alle husa på gården oppbygd, og denne trønderlåna ble bygd i 1867.
Jonetta og Gabriel hadde ett barn; Elen Kjerstina Gabrielsdatter (1865 – 1954). Hun ble gift med Per Christian Einarsson Andseth. Trønderlåna hadde dermed fått nye eiere. Et ungt par som etter hvert skulle komme til å fylle huset med liv og røre. I løpet av 6 år ble 4 barn født; Einar i 1899, Jenny i 1901,Gudrun i 1903 og Kristine i 1905.
Jenny tok, sammen med mannen Peder Indgjerd, over Litl-Gran i 1947. De flytta inn på hovedenden i låna sammen med sønnen Per på 15 år. Søstrene Kristine og Gudrun bodde på kårenden sammen med mora, Elen Kjerstina.
I 1956 ble Per gift med Magnhild Rømuld. Etter hvert kom 4 barn,- Kirsten (1957), Per-Arne (1958), Tove (1960) og Marna (1967). På slutten av 50-tallet bygde Jenny og Peder eget kårhus på gården, mens tantene Gudrun og Kristine ble boende på kårenden til de døde.
I 1992 flyttet Magnhild og Per over i en annen bolig på eiendommen, og Per-Arne flyttet inn i trønderlåna. På dette tidspunktet var huset sterkt preget av forfall, og siden Per- Arne flyttet ut av trønderlåna i 1996 har huset stått tomt.
Hvorfor ble det HUSFRUA?
Vi hadde lyst til at trønderlåna skulle ha et navn som kunne forbindes med de menneskene som har levd i huset. I dette huset har 6 kvinner levd sine liv i forskjellige historiske epoker, og vi ønsker å føre denne ånden videre i vår virksomhet.
Jonetta (1833 – 1899)
Vi vet lite om hvordan tipptippoldemor Jonetta var, eller hva hun var opptatt av. I den tida hun levde var det naturalhushold på gårdene, og det var vanlig å produsere det meste av de varene en trengte. Kvinnenes liv handlet mye om å sørge for mat og klær til hele familien samt til arbeidsfolket som hadde tilhold på gården. I tillegg hadde ofte kvinnene ansvar for melkekyr, kalver, sauer, gris og høns.
I og med at de fleste hadde hardt fysisk arbeid var det mange måltider pr.dag. En opptegning fra en gård på Inderøya i 1885 viser at kvinnfolka brukte en stor del av dagen på matstellet;
Kl.6 Kaffe og potetkake
Kl.8 Frokost. Kaffe eller melkebleng, potetkake og noen ganger ei brødskive.
Kl.11 Dugurd. Her ble det servert sild, potet, flatbrød og vassuppe
Kl.12.30 Kaffe
Kl.15.30 Nonsmat (som på denne gården var hovedmåltidet – middagen)
Kl.18 Kveldsbeit,- 1 påsmurt brødskive, 1 potetkake og kaffe eller surmelk.
Dette ble båret ut på arbeidsstedet
Kl.20 Byggrynsgrøt
Elen Kjerstina (1865 – 1954)
Da trønderlåna ble ryddet fant vi tippoldemor Kjerstina si kokebok. Den har tittelen ”Kogebog for sparsommelige husmødre i by og bygd ved Henriette Schønberg Erken, 2.oplag,1905.”
Denne boka gir et interessant innblikk i hvilken opplæring de unge kvinnene fikk. Under kapitlet Vort Husstell står følgende:
”Til husmoderen.
Du maa gjøre alt, hva du kan, for at gjøre det hjem, hvor du er husmor, til et godt hjem: forsøg af al din evne at gjøre det således, at intetsteds i verden er bedre for mand og børn at være end hjemme hos dig. Er du blevet husmor og mor med deres pligter, saa er de de største og bør være de kjæreste pligter i verden for dig. Vær i enhver forstand hjemmets gode aand, den, der gaaes til i sorg og glæde. Sent eller tidlig vil du faa din løn, om du har været tro på din post.”
Det er grunn til å tro at Kjerstina levde i tråd med disse formaninger. Hun var nok tro på sin post på gården. Kjerstinas kokebok gir gode råd både knyttet til hygiene og til kosthold.”Har I lidt jord, saa arbeid med den og se at saa lidt rødder og urter til huset. Alt grønt giver godt blod”.
Jenny (1901-1992)
Oldemor Jenny var ei arbeidsglad og robust dame som hadde et sterkt engasjement i alt arbeid på gården. Hun var med i fjøset, deltok i onnearbeid, og var også opptatt av å lage god mat og skape trivsel inne.
Høsten og førjulstida var viktig i så måte. Da skulle avlingen i hus, bær og frukt høstes, og frem mot jul var det slakting og tilberedning av julematen. Oldemor plukket alltid mye bær i skogen. Moltekrem var fast på dessertbordet i jula, og syltet blåbær var vanlig på pannekakene. Det ble alltid slaktet en gris før jul. Den dagen grisen ble slaktet ble det servert gris-sodd. Det var kokte nakke-koteletter som ble servert sammen med gulrøtter, poteter og melboller. Dette var skikkelig festmåltid, og representerte på mange måter innledningen på julehøytida.
I alle år var det tradisjon å spise frokost i kårhuset hos oldemor på julaften. Da var hele familien samlet. Oldemor hadde vært oppe grytidlig for å lage i stand. Som oftest hadde søstrene Gudrun og Kristine også gått til hånde for å få alt ferdig. Vi fikk oppsmurt brødskive og kokt sjokolade med krem. Karvebrød med sjølplukket karve var fast innslag. På brødet var det alltid heimlaga sylte, kjøttrull og heimlaga gomme. Til slutt var det kaffe, hvetekake med sukat og rosiner og småkaker. Denne første smaken av julekakene var alltid herlig. Det var alltid minst 7 sorter, og smultringer, fattigmann, goro, krumkake, berlinerkranser og rosetter hørte alltid med til sortimentet.
Gudrun (1903-1988) og Kristine (1905-1993)
Gudrun og Kristine bodde på kåret, og gikk til hånde i daglig arbeid inne i huset. De to brukte all tid for å gjøre det trivelig for oss alle i familien. Gudrun var den som alltid hadde tid til å steke verdens beste eggpannekaker. Før potetgull og annet snacs var oppfunnet var det også behov for kveldskos. Da kunne Gudrun og Kristine stille opp med nystekt potetkake og stekt flesk. Ungene benket seg rundt fjøla på kjøkkenbenken på kåret, duppet potetkaka, med fleskebiten inni, oppi fleskefeita og spiste mens fettet rant nedover haka.
Gudrun hadde også faste oppgaver i alle onner. Hesjing, nepelugging og potetopptaking var noe som måtte gjøres. Gudrun stilte også opp med nistekurv med oppsmurt mat og kaffe og saft. Brødet var hjemmebakt og det var ofte både eggskiver og danskrull på maten. Var det hustri vær vanket det gjerne også en kopp sjokolade på arbeidsfolket.
Ellers likte Gudrun og Kristine å stelle til kaffeselskap i kårstua. Da var det gjerne småkaker i mange varianter som ble servert.
Magnhild (1932-)
Mormor Magnhild kom til gården i en epoke med store forandringer. På slutten av 50-tallet gjorde mekaniseringen hverdagen enklere for bondekvinner over hele landet. Med melkemaskinen ble det slutt på håndmelking, og arbeidet i fjøset ble noe lettere. Mormor Magnhild var skikkelig bonde hele livet. Hun hadde stort ansvar i fjøset, og deltok også i onnearbeid.
På tross av harde arbeidsdager utomhus hadde hun tid og overskudd til å skape hygge og trivsel inne i trønderlåna. Når folk kom innom var det aldri lang tid før kaffen var på bordet. Gjennom et langt liv har gjestene vært mange, og mormor har alltid hjemmebakt til kaffen! Hun har bakt utrolige kakemengder. En av favorittene er meliskake.