Den store flyttedagen!

Det var bestemt, huset skulle flyttes! Ungdommelig pågangsmot og iver etter å bevare og skape ny aktivitet i ei gammel trønderlån gjorde utslaget. En ting er å tenke tanken, men noe annet er å sette den ut i livet. Et alternativ – og kanskje det mest naturlige – var å plukke låna ned stokk for stokk for så å flytte tømmeret stokk for stokk og sette opp huset på nytt. Men nei du – huset skulle flyttes i hel tilstand. Innvendig panel og listverk var originalt og det ble viktig å bevare dette. Ble låna plukka ned ville dette bli ødelagt. Hva gjør man så? Jo, man tar kontakt med personell som ikke bare har kompetansen, men også evnen til å tenke positivt og se utfordringene og ikke problemene.

Prosjektet ble presentert for de største lokale aktørene innen tunge løft og transport. 42 tonn med en lengde på 18 meter og en bredde på 6 meter skulle flyttes 8 km på smale, svingete og ikke minst bratte veier. Etter flere befaringer, mye spekulasjon og stort forbruk av tobakk og snus ble det lagt en plan.

Vinteren nærmet seg og en torsdag i okt 2008 vart veien oppe på Gran stengt. Aldri hadde man i Granabygda hatt en større ansamling av store mobilkraner, trekkvogner og hjullastere. I tillegg var en edderkopplignende doning fra Aker på Verdal plassert på veien nedenfor låna. Her tok man i bruk teknologi utviklet for oljeindustrien. En tilhenger med 96 hjul fordelt på 18 akslinger som alle kunne svinges uavhengig av hverandre var leid inn.

En historisk begivenhet i bygda. Folk og fe var møtt opp for å bivåne begivenheten. Kaffe vart servert og praten gikk ivrig. Ikke alle var sikker på at dette lot seg gjøre. Skeptikerne så ut til å få rett denne torsdagen. Det var ikke nok løftekapasitet på mobilkranene som var skaffet til veie. Nye runder med Tiedemann og snus måtte til. Dette gikk på æren løs for gutta med de store musklene. Gode råd vare dyre, men det fantes enda større kraner. Basene for løft og transport holdt en kort rådslagning og ny dag ble foreslått. Lørdag kunne nye kraner være på plass og disse ville garantert klare jobben. Ville alle stille opp? Spenningen var til å ta og føle på. Alle minus linjegjengen, som nødvendig for å plukke ned el- og teleledninger langs flytteruta, sa umiddelbart ja. Lørdagsjobbing var ikke noe for dem. Det vart stilt på Gran da, og skeptikerne dro på smilebåndet igjen. Her måtte det til drastiske tiltak. En gjeng linjearbeidere skulle ikke få velte dette prosjektet. Diverse telefoner ble tatt og ganske sterkt press ble lagt på sentrale personer – både kjente og ukjente. Alternative linjegjenger ble kontaktet og planer om uortodokse måter å fjerne linjer på ble drøftet. Heldigvis seiret fornuften til slutt. Et slikt prosjekt kunne ikke stoppes fordi noen få hadde liten lyst på helgaarbeid.

Lørdagen opprant og veien var på nytt stengt oppe i Granabygda. Tre mobilkraner tok tak og løfta låna elegant ned på hengeren fra Aker. Spenningen var til å ta og føle på og selv skeptikerne ble imponert. Vel oppe på hengeren starta turen ned mot Straumen.  Fort gikk det ikke, men du verden for et skue. Et helt stort hus på vei til ny destinasjon. Ny grunnmur sto og venta, men ville man få doningen opp bakkene på Berg? Det var fremdeles skeptikere blant alle tilskuerne som fulgte transporten. Vel nede på Straumen ble transporten møtt av den rene 17. maistemningen. 90 graders svinger ble elegant passert med assistanse fra politi og frivillige og man kom til den kanskje største utfordringen. Bakkene opp mot Berg! Mange tonn med hjullastere ble plassert både foran og bak og siste etappe startet. Dieselrøyken la seg og enkelte grener på diverse trær ble kvestet, men sakte men sikkert nærmet låna seg ny tomt. Skeptikerne hørtes ikke lenger. Alle var bare imponert over det de så og gledet seg sammen med dem som var i ferd med å realisere første steg i et dristig prosjekt. Det var glede blant alle oppe på Berg da låna forsiktig ble løftet på plass og kun en liten justering i den nye grunnmuren var nødvendig før låna sto trygt med langsida ut mot den storslagne utsikten over fjord og fjell. En sjelden transport var gjennomført på en elegant måte. Lyspæra som lå i vinduskarmen ved start lå fremdeles på samme plassen, og vateren som ble lagt på dørstokken viste at alt var som det skulle.